Av Hanne Løfstad, CEO LEBARA
Jeg er stolt og glad over å få være sammen med dere på denne merkedagen. Midt i en epoke da det moderne,
flerkulturelle Norge har skiftet retning – etter et veiskille i historien ingen ønsket seg, og som ingen av oss trodde vi ville få
oppleve.
Mye klokt er sagt og skrevet etter at terroren rammet Norge 22. juli. Det mest grufulle av alle politiske virkemidler – som for mange av dere har vært en del av Pakistans dramatiske historie og hverdag gjennom mange tiår – stod plutselig på vår
fredelige dørterskel, her i vårt lille land.
22. juli.
Dagen ble en nasjonal prøvelse, men som i all sin smerte og absurditet vil forme fremtidens Norge som et enda mer
tolerant og inkluderende land – med mer og bedre dialog. Med enda sterkere brobygging mellom religioner, språk og etnisitet.
Noen har kalt det en nasjonalistisk oppblomstring. Men ikke av den typen som skiller folk etter rase, religion og pass. Vi har sett en nasjonal samling rundt demokratiet, fellesskapet og våre felles, grunnleggende verdier.
Terroristen, hvis eneste mål var å skape et kaldt og ensrettet Norge, fritt for muslimer, har oppnådd det stikk motsatte: Et samlet folk har slått ring rundt det flerkulturelle Norge, og svart med mer varme, større inkludering, mer toleranse – ja, med mer demokrati og åpenhet, som statsminister Jens Stoltenberg så riktig poengterte i en av sine historiske taler.
Bildene av en imam og en biskop som omfavnet hverandre, en imam og en prest som gikk side om side foran et sørgende gravfølge, bildene av mennesker fra alle verdenshjørner som gråt og klemte hverandre, som jublet og hevet sine roser for mer kjærlighet, samhold og trygghet – ble for meg sterke, rørende vitnebyrd på det fellesskapet, den respekten og ønsket om tverrkulturelt samhold – som stadig flere ønsker seg. Og som nå altså er blitt en del av en bedre hverdag.
Og nærmest over natten har 14. Augustkomiteens grunnmur – den å skape jevnbyrdig tillit og åpen dialog
mellom ulike folkegrupper i det norske samfunn – fått en enda sterkere samfunnsmessig betydning.
Den pionèrvisjon som Aamir Sheikh og Muhammad Anwar Soofi hadde allerede i 2003 – denne genuine viljen til å være med på å skape fremtidens Norge, med mer engasjement og toleranse – understøtter et samstemt nasjonalt behov for tverrkulturell samhandling.
14. Augustkomiteens arbeid har plutselig blitt et forbilde for mange. Noe flere kan lære av.
De norsk-pakistanske båndene ble knyttet for mer enn fire tiår siden, da våre aller første arbeidsinnvandrere kom til Fornebu i 1967 for å søke lykken i oljeindustrien. Dere ble på mange måter det første symbolet på våre nye landsmenn. På et åpnere, mer moderne Norge. Dere var pionèrer, men mange ble møtt med skepsis og fordommer – noen med hat.
Nå er dere for lengst våre likemenn og –kvinner. Norsk-pakistanere er foregangskvinner og –menn på stadig flere arenaer innen politikk, underholdning, samfunnsliv, idrett og arbeidsliv.
Selv leder jeg en av landets mest flerkulturelle bedrifter – vi har ansatte fra 25 ulike land, og kunder fra over 100 land. For oss faller samarbeidet med 14. Augustkomiteen naturlig inn som en del av vårt verdigrunnlag og forretningsmessige fundament – nemlig nærhet til det flerkulturelle samfunnet.
I februar i år var jeg med 14. August-komiteen til Pakistan for å lære mer. Det ble en rundreise i sterke inntrykk, i skarpe kontraster og refleksjon. Men også fascinerende møter med entusiasme, positiv løsningsorientering og – ikke minst – enorm gjestfrihet.
Landet har gjennom generasjoner vært utsatt for enorme prøvelser. Demokratiet utfordres fra alle flanker, naturkreftene skaper kaos og fortvilelse. Og det pakistanske folkets krevende historie former fortsatt fremtiden i større grad enn de fleste ønsker.
Det som likevel sitter igjen som det sterkeste inntrykket etter reisen, var det voldsomme, iboende pågangsmotet – og positiviteten til åpne øynene hos utenlandske krefter – samfunns- og næringsaktører – til åpne øynene for Pakistan som mulighetens land og marked.
Slikt handler om tillit. Sosial tillit er en av grunnforutsetningene for samarbeide, for respekt og likeverd. Tillit i et
flerkulturelt samfunn, som vårt nye Norge, styrker også de reelle mulighetene for demokratisk medvirkning og politisk handling.
Brobygging er nøkkelkonstruksjoner for å øke tillitsnivået mellom oss mennesker. Derfor ble jeg oppriktig glad da jeg for noen dager siden kom over resultatene av en ny forskningsrapport, som viser at tillitsnivået i landet vi bor i – altså hvorvidt vi mener at folk flest er til å stole på – har økt ganske kraftig i ukene etter 22. juli. Også tilliten til de ukjente, eller de vi bare kjenner litt, har økt, sier rapporten.
Som flerkulturelt samfunn har vi altså blitt styrket gjennom de grusomme prøvelsene vi alle har blitt utsatt
for denne sommeren. Resultatet har ikke blitt hat, splittelser og konflikter – men et mer tillitsfullt, mobilisert og engasjert, fargerikt folkeslag.
Det er selvsagt for tidlig å si om dette blir et varig fotavtrykk i vår historie, men et mer robust og åpenhjertig fundament er uansett skapt.
Og fundamentet for å bygge flere, bredere, sterkere, tydeligere broer er bedre enn noen gang. Tusen takk for
oppmerksomheten. Lykke til med arrangementet, og med 14. Augustkomiteens videre arbeid!