Den første faste stortingsrepresentanten med ikke-vestlig bakgrunn, Afshan Rafiq, har sine røtter fra Pakistan..
Det er viktig å bygge broer mellom Norge og Pakistan ettersom den pakistanske befolkningen er den største minoritetsgruppen i Norge. Det er bosatt over 35,000 mennesker med pakistansk bakgrunn i Norge. Den første pakistaneren som kom til norsk jord som arbeidsinnvandrer var på slutten av 70-tallet. I dag, 40 år etter har pakistanere etablert seg raskt i det norske samfunnet.
De er aktive i de etablerte politiske partier, sitter i fylke og kommunestyrer og i Stortinget. De tar seg høyre utdannelse og har utdannet som leger, sykepleier, ingeniører, jurister, journalister og ikke minst så har de etablert seg i næringslivet innen dagligvarebransjen, som bilselgere, eiendomsmeglere, opprettet bakereier, restauranter og ikke mist bidratt til til å tilføye nye ord til det Norske språk når det gjelder mat. Vi kan nevne noen ord som: Samosa, kebab, nan-brød og Chikken-tikka.
Det er også et faktum at de selv har bidratt med å integrere seg selv i det norske samfunnet uten noe veiledning fra den norske Stat. Det er også et faktum at Norge ikke hadde regnet med at pakistanerne som kom til Norge i begynnelsen av 70-tallet skulle bosette seg permanent i landet. Med denne holdningen, stillte ingen fra myndighetenes side krav om norskopplæring eller tilpassning mellom kulturer verken fra de etninske norske eller de nyankommende innvandrerne.
Det er i tillegg et faktum at pakistanere ikke hadde faste planer om å bosette seg permanent i Norge, men etter som tiden gikk og man stiftet familier og fikk barn bidro dette til at det ble vanskeligere å flytte til bake til sitt opprinelige land, Pakistan.
Det vil si at 4. generasjons Pakistanere som er oppvokst i Norge og som etter all sannsynlighet kommer til å bo i Norge hele sitt liv, samtidig vil ha kontakt med Pakistan og den pakistanske kulturen.
Dermed er det vesentlig viktig, sett fra vår side, at både nordmenn og pakistanere vet litt om hverandre, også nå 40 år etter den første pakistaneren ankom Norge. Derfor mener vi at man må skape rom, aktiviteter og arenaer hvor både pakistanere og nordmenn kan møtes, utveksle sine tanker og ikke minst komme nærmere hverandre. Vi er også veldig opptatt av at kvinner med pakistansk bakgrunn blir bedre kjent med det norske samfunn, deltar aktivt i ulike samfunnsarenaer og at de dermed blir inkludert i det norske samfunn.
