Stortingsrepresentant Afshan Rafiq (H) understreket følgende i sin tale i forbindelse med behandlingen av Prop. 10S (2010-2011) Hjelp til flomofrene i Pakistan den, 3. desember 2010.
– Pakistan ble i juli i år rammet av den største flommen i landet siden 1929. Flommen er en av de største naturkatastrofene verden har vært vitne til i nyere tid. Fem måneder har gått, TV-kameraene er borte, men situasjonen er fortsatt kritisk for veldig mange. At de i tillegg går en kald vinter i møte gjør situasjonen enda verre.
Nærmere 1800 mennesker har så langt mistet livet og over 20 millioner mennesker er rammet. Blant disse trenger nærmere 11 millioner mennesker nødhjelp.
Jeg var nylig i Pakistan og fikk anledning til å møte Pakistans statsminister, Syed Yusuf Raza Gilani. Han hadde et klart budskap: Hjelpen fra det internasjonale samfunnet var helt nødvendig for Pakistan, men at samkoordineringen med pakistanske myndigheter ikke var god nok.
Han jobbet med en felles strategiplan for målrettet hjelp til flomofrene de nærmeste årene og etterlyste bedre samarbeid med det internasjonale samfunnet.
Jeg registrerer at regjeringen i denne saken også understreker at det har vært utfordringer knyttet til koordinering og rask respons, og at regjeringen vil arbeide for å sikre god koordinering internasjonalt og i kriseområdene. Det hadde vært interessant å få vite mer konkret hvordan statsråden vil sørge for at det faktisk skjer.
Skal flomofrene få den hjelpen de trenger er det helt grunnleggende med en god og effektiv koordinering av hjelpeorganisasjonene. Uten et tett og godt samarbeid med de lokale aktørene vil dette ikke være mulig.
En annen viktig utfordring er at kvinner og barn, som er en meget sårbargruppe, faktisk får den beskyttelsen og hjelpen de trenger.
For drar man til de flomrammede områdene er det påfallende at det stort sett er mennene som er ute, og som sikrer seg hjelp, mens kvinnene er ”gjemt” bort.
Jeg registrerte i en pressemelding etter at utviklingsministeren hadde besøkt flomofrene i Nowshera, midt i Pakistan 22.nov. i år, at statsråden uttrykte den samme bekymring over kvinnenes fravær.
Høyre er opptatt av at kvinner og barn sikres den hjelpen de har behov for, og en måte å gjøre det på er å styrke det oppsøkende arbeid fra hjelpeorganisasjonene i området slik at de kommer i direkte kontakt med kvinnene.
I denne proposisjonen blir det foreslått bevilget 115 mill. kroner til nødhjelp til flomofre i Pakistan. Det samlede bidraget fra Norge til den humanitære responsplanen i Pakistan i 2010 vil etter dette utgjøre 400 mill. kroner.
Norge har med dette blitt en av de største giverne etter flommen i Pakistan.
Jeg synes også at Kronprins Haakons enestående engasjement for flomofrene i Pakistan er verdt å fremheve. Kronprinsen deltok blant annet i fakkeltog for flomofrene i Oslo, hvor kronprinsen viste stekt omtanke for de rammede og oppfordret den norske befolkningen til å bidra med alt de kunne. Det var et sterkt signal til både befolkningen i Norge og til det internasjonale samfunnet.
I tillegg er det verdt å nevne at mange norske og norsk-pakistanske organisasjoner og enkeltpersoner har gjort en kjempe innsats for å samle inn penger til flomofrene.
Det er flott at Norge som et av verdens rikeste land tar ansvar og blir et eks. til etterfølgelse for andre rike land, for det er avgjørende at hele det internasjonale samfunnet svarer dersom man skal kunne gi nok hjelp til flomofrene.
Situasjonen per i dag er at av de 1,93 milliarder amerikanske dollar som FN har bedt om for sitt arbeid i flomområdene det neste året, er kun 45 prosent kommet inn fra verdenssamfunnet hittil (i følge Aftenposten 16. nov).
– Det er viktig at det internasjonale samfunnet følger Norge og bidrar med mer hjelp, slik at flere mennesker kan reddes og sikres en tryggere fremtid, avsluttet Rafiq.
