Unge med minoritetsbakgrunn er vinnere på det mest attraktive utdanningsmarkedet.
– En stor andel av våre studenter har ikke etniske norske røtter. Cirka 27 prosent er 1.- eller 2.-generasjons innvandrere, sier Pål Barkvoll, professor og instituttleder ved Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Oslo (UiO).
Hvordan opplever du disse studentene?
– De er veldig flinke. Mange av dem er blant våre aller beste studenter, sier han.
I 2009 var poengkravet for odontologi ved UiO 56.8 poeng dersom man kom rett fra videregående skole, og 65.2 poeng ved ordinær kvote.
Velger status
– Disse strenge opptakskravene viser at de ikke etnisk norske studentene må ha gjort det godt på videregående skole, sier Barkvoll.
Han tror mange av studentene velger utdanningen fordi den gir status.
– Tannlegeyrket er et tradisjonelt statusyrke og et interessant fag hvor man får mye menneskekontakt. Etter medisinstudiet, var odontologi det vanskeligste å komme inn på i fjor, sier han.
Også medisinstudiet domineres stadig i større grad av studenter med minoritetsbakgrunn. Det bekrefter seksjonsleder for medisin ved NTNU, Tore Romundstad.
Jentene i tet
Fritt Ords Pris-vinner Bushra Ishaq (25), som selv studerer medisin ved UiO, påpeker at særlig muslimske jenter satser mer på karrieren enn tidligere.
– SSB’s undersøkelse fra 2009 viser at muslimske jenter gjør det bedre enn sine etniske norske søstre på videregående. En rapport fra Likestilling og Diskrimineringsombudet viser samme tendens for høyere utdannelse, sier hun.
Hun mener det nå foregår en generell sosialmobilisering blant minoriteter i Norge.
– Med en gjennomgående negativ gjenspeiling av muslimer i media som destruktive, ønsker mange å markere seg som gode borgere og tjene samfunnet på en god måte ved å gjøre det bra på skolen, sier Ishaq.
Hun får støtte av norskpakistanske Javvad Mushtaq (21), som bærer den ærverdige tittelen “årets økonomistudent”.
-Det er blitt skapt en del fordommer om at vi er late og dumme, at vi skulker skolen, snylter på staten og ikke presterer like bra som nordmenn. Jeg tror mange innvandrere nå ønsker å motbevise dette. Vi vil vise at vi også lykkes, og skape et positivt bilde av innvandrere, sier han.
At mange ikke etniske nordmenn velger odontologi eller medisin tror han ikke er tilfeldig.
– Innad i miljøet er dette yrker som har stor status og som er forbundet med prestisje. Når foreldre har barn som studerer til å bli lege, vi dette gi familien status, sier Mushtaq.
Rekrutterer bevisst
Flere arbeidsplasser rekrutterer bevisst personer som ikke er født i Norge, eller som har foreldre som ikke er født her.
– Vi har denne våren startet Open Mind Integration, et program som skal sikre rekruttering av arbeidsledig utenlandsk arbeidskraft med høyere utdannelse. I tillegg har vi et godt samarbeid med organisasjonen Alarga, som rekrutterer særs dyktige studenter med ikke-vestlig bakgrunn, sier informasjonssjef i Telenor Anders Krokan.
Også revisjons- og rådgivningsfirmaet PwC søker særskilt etter arbeidstagere med minoritetsbakgrunn.
– Når andelen ikke-etnisk norske som tar høyere utdanning øker fra år til år, er det naturlig at andelen øker blant våre ansatte også. De innehar konkurransedyktig kompetanse og vil være attraktive for oss som en kunnskapsbedrift, sier HR Direktør i PwC, Kristin Hesla-Halvorsen.
Kan ikke skille
Samordna opptak kan ikke bekrefte at stadig flere med minoritetsbakgrunn kommer inn på de såkalte prestisjestudiene.
– Vi har ingen mulighet til å skille ut de med minoritetsbakgrunn så lenge de har utdannet seg i Norge og har norsk statsborgerskap, sier seniorrådgiver Henrik R. Christie.
– Vi kan bare skille ut de studentene som kommer fra utlandet for å utdanne seg i Norge, tilføyer han. (kilde: VG)
