Av Afshan Rafiq, leder Høyres Forum for mangfold og inkludering
Retten til å markere sin religiøse overbevisning i det offentlige rom har skapt voldsom debatt i den siste tiden, spesielt bruken av hijab blant annet fordi det oppleves som kvinneundertrykkende.
SV-leder og kunnskapsminister Kristin Halvorsen sier at det ikke er ønskelig at jenter i barneskolen skal bruke hijab. På den annen side vil hun ikke forby bruk av hodeplagget. Hun vil ha det vekk uten forbud. SV taler med to tunger. Dette forsterker SVs snevre syn på retten til å ta egne valg og frihet til enkelte menneske. Jeg mener debatten rundt bruken av “hijab” reiser mange viktige spørsmål som må vurderes.
Det er en rekke problemstillinger knyttet til bruk av religiøse hodeplagg i Norge: man kommer ikke unna spørsmål knyttet til religionsfrihet, barnas og foreldrenes rettigheter, likestilling og arbeidslivet.
Barnekonvensjonen og den Europeiske menneskerettighets konvensjon gir foreldrene rett til å oppdra sine barn i samsvar med sitt tro, samtidig som barnet blir sikret rett til religionsfrihet. Disse to rettighetene må balanseres mot hverandre slik at jo eldre barnet er, jo mer har det selv å si. Staten har mulighet og plikt til å intervenere kun dersom foreldre bruker tvang som går utover det de har myndighet til i kraft av sin oppdragerrolle. Om slik bruk av tvang foreligger, må vurderes konkret, og barnevernet må være villig til å bistå barn i slike tilfeller. Men hovedregelen er at foreldrene, og ikke staten, har rett til å bestemme over barnas bekledning (hodeplagg inkludert) og i hvilken tro og religiøs tradisjon de skal oppdras i.
Det er merkverdig å se hvor opptatt kunnskapsministeren er av muslimske jenters rettigheter. Hun er så fokusert på deres frihet at hun vil nekte dem å kle seg som de ønsker, utøve religionen sin slik de føler er rett, og å finne sin plass i det offentlige rom på egne premisser. For meg blir det diskriminerende og undertrykkende når Halvorsen forteller oss at måten vi praktiserer vår religion på ikke har en plass i det norske samfunnet. Halvorsens utspill kan tolkes som om hun gir muslimske jenter to muligheter: «Enten å gå med hijab og snu ryggen til det vestlige samfunnet du bor i, eller ta av deg hijaben og omfavne friheten». Dette minner om retorikken til fundamentalister i andre deler av verden. Det er paradoksalt at Halvorsen på den ene siden vil fremstå som talsperson for det vestlige samfunnets kjerneverdier og på den andre siden undergraver de samme verdiene ved å gå inn for en innskrenkning av demokratiske rettigheter, deriblant religionsfrihet.
Jeg støtter selvfølgelig ikke at noen kvinner blir tvunget til å gå med religiøst hodeplagg. Men kvinnefrigjøring handler om å sikre at kvinner har samme valgfrihet og mulighet til å delta på alle samfunnsarenaer som menn. Å erstatte en eventuelle tvang til å gå med hodeplagg med en tvang til ikke å gå med hodeplagg, har ingenting med kvinnefrigjøring å gjøre. Det har blitt argumentert for at å forby bruk av hodeplagg vil redusere kvinneundertrykking i visse miljøer. Det er altfor lettvint. I den grad kvinner undertrykkes, endres ikke det ved et forbud mot bruk av hodeplagg.
