Aftenposten skriver at norske imamer er positive til etablerte shariaråd i Norge lik dem som finnes i Storbritannia. Politikerne er ikke positive til dette.
– Jeg er og har alltid vært svært skeptisk til dette, sier SVs Akhtar Chaudhry til Aftenposten.no.
Parallelle rettssystemer
– SV ønsker ikke parallelle rettssystemer. Vi ønsker ikke at et separat konfliktråd, i dette tilfelle et shariaråd, skal få autoritet fra den norske stat. Det vil gå ut over den svake part som alltid er kvinner og barn, sier han.
Chaudhry mener vi har et godt fungerende rettssystem, det er ikke behov for et shariaråd.
– Muslimer må gjerne bruke egne konfliktråd, det er jeg positiv til, og det sparer også rettssystemet, men jeg ville aldri gi shariaråd autoritet, sier han.
Han mener det kanskje er på tide å ha samtaler med Islamsk Råd Norge om dette, og får støtte fra partikollega Heikki Holmås.
– Vi har mer enn nok problemer allerede, siden du kan skille deg etter norsk lov, men fremedeles være gift etter muslimsk lov, sier SVs innvandringspolitiske talsperson.
– Dette er langt mer komplisert enn hva mange vil ha det til. Shariaråd i Norge kan tilsløre en maktoverglidning fra rettssystemet til det lukkede rom, hvor den svake part vil tape. Det vil vi aldri gå med på, sier Chaudhry.
– Åpen islamisering
– Det er fullstendig uaktuelt, er den umiddelbare kommentaren fra Per-Willy Amundsen, innvandringspolitisk talsmann i Frp på forslaget.
– I Norge skal norsk lov gjelde. Dette er ikke snik-islamisering, men åpen islamisering, sier han.
Det ville være en forbrytelse mot den norske rettsstatens prinsipp hvis shariaråd ble tillatt.
Per-Willy Amundsen, innvandringspolitisk talsmann i Frp
Han mener at en slik sidepraksis som Storbritannia har innført, vil være en fatal feil i norsk integreringspolitikk.
– Det har også Storbritannia fått smertelig erfare. Ideologien og tanken i sharia er totalt uforenlig med tanken om like rettigheter og likeverd. Det ville være en forbrytelse mot den norske rettsstatens prinsipp hvis det ble tillatt, sier Amundsen.
– Vi vet at sharia praktiseres i Norge allerede. Vi har advart mot dette flere ganger. Her må vi klart og tydelig sette foten ned. Vi må undersøke om vi har mulighet juridisk til å stoppe det, eller om det må en nødvendig lovendring til, sier Amundsen.
– Hjelpeapparatet ikke kompetent nok
– Dette er en sensistiv sak, for det er mange muslimer i Norge som føler tilhørighet til sharia. Vi må erkjenne at hjelpeapparat som barnevern og meglingsinstanser ikke er godt nok rustet i møtet med minoritetene og deres kulturelle utfordringer. Muslimer opplever at de ikke blir sett og forstått, det er derfor mange ønsker seg shariamegling, sier Venstres Abid Raja.
Problemet, mener Raja, er at kvinner kan akseptere færre rettigheter i møte med sharia i moskeene, der vil de ha vanskeligere for å argumentere mot religionen sin.
– Det vil kunne vokse frem et rop om shariadomstol i Norge også, slik det har gjort i Storbritannia, dersom vi ikke styrker hjelpeinstansene slik at de blir attraktive for muslimer, sier Raja.
Men, sier han, det ville være en fallitterklæring for Norge dersom vi skulle legge til rette for parallelle lovgivningssystemer. Det er helt feil spor å gå.
– For folk flest er sharia ganske skremmende, selv jeg som muslim synes det ville være dumdristig. Det vil være å skyte seg selv i foten. Det ville være en gavepakke til Siv Jensen, sier Raja.
Parallelle rettssystem
Høyre ser heller ikke noe behov for et shariaråd.
– Det er uheldig med et parallellt rettssystem ved siden av det norske. Når muslimer er minoriteter i et samfunn, må de rette seg etter gjeldende lover og regler, sier Afshan Rafiq, Høyres leder av Forum for mangfold og inkludering.
Rafiq mener imidlertid at det er behov for religionsnøytrale meklingsinstanser, et lavterkseltilbud hvor man på en lett og rimelig måte får et rettferdig tilbud.
– Muslimske kvinner påberoper seg at et shariaråd vil kunne gjøre det lettere for dem for eksempel å bli registrert som skilt i islamske registre, men jeg tror ikke det trengs noe shariaråd til det. Det kan løses med en koordinering fra for eksempel fylkesmann til menigheten der paret ble viet, sier hun.
Afshan Rafiq, Høyres leder for Forum for mangfold og inkludering
Heller ikke Kristelig Folkeparti vil akseptere en rettslig subkultur med andre regler og normer.
– Det er stor oppslutning om rådgiving som menigheter driver innenfor rammen av norsk lov, det skal heller ikke myndighetene legge seg opp i. Men det er noe helt annet med etablerte shariaråd, det vil KrF motsette seg sterkt, sier partiets leder Dagfinn Høybråten.
Pose og sekk
– Det er en veldig dårlig idé. Jeg kan ikke forstå at mine gjøremål og eksistens som muslim i Norge blir forhindret med den lovgivingen vi allerede har, sier Arbeiderpartiets stortingspolitiker, Khalid Mahmood.
Han sier han ikke er blitt presentert med ett eneste godt argument for at det er behov for noe shariaråd.
– Jeg synes det forferdelig trist at en organisasjon som Islamsk Råd Norge er positive til dette. Utspill som dette er med på avgrense muslimer fra det som er hovedstrømmen i storsamfunnet. Det kommer til syvende og sist til å ramme muslimene og ikke storsamfunnet, sier Mahmood.
– Det vitner om at imamer og institusjoner i Norge har mangel på kunnskap og har begrenset mulighet til å delta i en bred debatt. Det er det samme som å melde seg ut av samfunnet, sier han.
– For å få en vellykket integrering må man si ja til mye, men også nei til noe. De som ønsker shariaråd i Norge krever i både pose og sekk. De vil på den ene siden nyte godt av de demokratiske rettighetere som Norge gir dem, samtidig ønsker de restriktive og selvoppnevnte institusjoner. Dersom de ønsker å leve etter sharia, kunne de ta seg en tur til Iran eller områder i Afghanistan som er under taliban styre og se hvordan det er der, sier han til aftenposten.
