– I det lange løp vil det skade Israel hvis man ikke får en fredsløsning nå som vilje til løsning på arabisk og muslimsk side åpenbart er til stede. Jeg frykter den utvikling som kan komme på litt lengre sikt hvis man ikke bruker de fredsmuligheter som nå foreligger, sier den tidligere norske statsministeren etter sine samtaler med palestinske ledere.
– Hva betyr det for deg å motta palestinsk ærespass?
– Det er en hyggelig oppmerksomhet. Nå er jo dette et gyldig pass, men jeg tviler vel på om jeg noen gang kommer til å bruke det som reisedokument, sier Willoch, som i en årrekke har markert seg som en ivrig talsmann for palestinernes sak, og en hard kritiker av Israels politikk.
Også fru Anne Marie Willoch fikk sitt palestinske pass overrakt fra president Abbas.
Før møtet med presidenten, hadde tidligere statsminister i Norge, Kåre Willoch (H) og bystyrerepresentant i Oslo Aamir J. Sheikh (H) lagt ned kranser på graven til palestinernes første president, Yassir Arafat, som i 1994 delte Nobels fredspris med israelerne Yitzhak Rabin og Shimon Peres, Israels nåværende president.
Muhammad Anwar Soofi reprentants for stiftelsen dialog for fred sammen med Anne-Marie Willoch var også med på fredsreisen til Midtøsten.
Kåre Willoch og fru Anne-Marie Willoch besøkte også Al-Aqsa-moskeen i Gamlebyen i Jerusalem.
Veikartet
– President Abbas presiserte viljen til fred uten vold i prosessen. Han ville gjerne at hans kritikere skulle fortelle hva han hadde gjort galt siden israelerne fortsatt ikke vil godta forhandlinger på grunnlag av Veikartet for fred, eller Obamas siste utspill, som er helt i samsvar med Veikartet for fred (fredsplan utarbeidet at USA, FN, EU og Russland, red.anm.).
– Var det egentlig klokt av palestinerne å trekke seg ut av den siste runden med forhandlinger fordi israelerne nektet å fryse bosetningsbyggingen?
– Jeg spurte president Abbas om dette. Hans svar er at det skulle forhandles på grunnlag av Veikartet for fred, som uttrykkelig går imot videreutvikling av de israelske bosetningene på okkupert land. Forhandlinger samtidig med fortsatt bosetningsbygging ville være i strid med Veikartet for fred. Så presidenten understreket at han hadde ikke stilt noen nye vilkår, men bare holdt fast ved at det var Veikartet for fred som skulle ligge til grunn.
– Ut fra sin svake posisjon i forhold til israelerne, burde ikke palestinerne bare forhandle nå, uansett?
– Jeg har stor forståelse for at det ikke ville være klokt. Skal en fremforhandlet fred kunne bli varig, må den jo få bred aksept i det palestinske folk og i hele den muslimske verden. Så det ville være en blindvei å frafalle rettmessige krav.
I møtet med statsminister Salam Fayyad var tema den økonomiske utviklingen på Vestbredden og Fayyads institusjonsbygging for å gjøre palestinerne klare for selvstendighet.
FN-initiativ
– Tror du på at en ny stat blir erklært og anerkjent av verdenssamfunnet i september, slik palestinske ledere ønsker?
– Presidenten gjorde det klart at de først vil forsøke å få FNs Sikkerhetsråds tilslutning til krav om en løsning. Man gjetter og tror at det blir en videre utvikling mot behandling i FNs hovedforsamling hvis det ikke lykkes å få Sikkerhetsrådets støtte. Men dette vil han åpenbart ikke diskutere nå. Det ville jo være som å si til amerikanerne at ”vi regner med at dere kommer til å stoppe det”.
– InchAllah (hvis Gud vil), svarer Fayyad på Aftenpostens spørsmål om han tror verden er rede til å gi palestinerne sterk nok støtte til at staten kan være en realitet om bare tre måneder.
