Av Aamir J. Sheikh
I dag, 23. mars 2012 ble det feiret Pakistans dag i den Pakistanske ambassaden i Oslo. Den Pakistanske ambassadøren til Norge H.E.Ishtiaq H. Andrabi roste norsk-pakistanske befolkningen for å være gode forbilder i Norge. Han påpekte i sin første tale som den nye ambassadør til Norge, at han har i de siste 4 mnd har hørt bare positivt om norskpakistanske befolkningen. Det har både H.M. Kong Harald, utenriksminister Jonas Gahr Støre og alle andre norske personligheter i samtale med ambassadøren bekreftet.
Ambassadør Andrabi understreket også at han vil jobbe målrettett for å få til bedre samarbeid mellom Norge og Pakistan.
Det ble lest opp en hilsen fra President Zardari og Pakistans statsminister Syed Yusuf Raza Gilani. Det ble presentert en kort kulturinnslag med kjærlighetssang for Pakistan.
Mullana Mehbob-ul-Rehman avsluttett programmet med en bønn for Pakistan.
Pakistans statsminister Syed Yusuf Raza Gilani sa følgende i anledning Pakistans dag 23. mars 2012:
23 mars er et landemerke dag i historien om Pakistan når muslimene i det indiske sub-kontinentet vedtok historiske Lahore resolusjon fremsatt av Mr. AK Fazal-e-Haq den 23. mars 1940 i den berømte Minto Park (nå Minar-e-Pakistan) i det 27. årlige møtet i All-India Muslim League.
Denne oppløsningen ga en ideell til muslimene og samlet dem for å oppnå en felles målsetting. Det var slik en epokegjørende hendelse, som forandret historiens gang for indiske muslimer.
Resolusjonen krevde opprettelsen av en egen stat basert på de høyere idealer islamsk sosial rettferdighet og medmenneskelighet. I sine avsluttende bemerkninger, beskrev Quaid-e-Azam Muhammad Ali Jinnah arrangementet som en milepæl i historien av Hindustan. Han sa at jo mer muslimene organiserte seg jo mer de ville komme nærmere bestemmelsesstedet.
Selv Allama Dr. Muhammad Iqbal, poet-filosof, ga en ide for etablering av et eget hjemland i sin berømte Allahabad adresse i 1930, var det fortsatt et behov for en visjonær leder å oversette dette konseptet til virkelighet.
Den Quaid-e-Azam, utstyrt med kvaliteter statsmannskunst, steg til anledningen til å styre skipet av muslimer fra uværet den ble sittende fast i. anerkjente amerikanske historikeren Stanley Walpert har betalt en glødende og befitting hyllest til hans lederskap i følgende ord: “få individer betydelig endre historiens gang. Færre fortsatt endre kart over verden. Knapt noen kan bli kreditert med å skape en nasjonalstat. Muhammad Ali Jinnah gjorde alle tre. ”
Den Quaid-e-Azam sa til sin sekretær Matloob-ul-Hassan etter godkjenning av Lahore Resolution, “Iqbal er ikke til stede blant oss i dag. Hadde han vært i live, ville han vært fornøyd med å vite at vi oppfylte hans ønske. ”
De britiske imperialistene og den hinduistiske ledelse var begge imot opprettelsen av en egen stat og ønsket å beholde den sub-kontinentet United på alle kostnader. Den Quaid-e-Azam forble lojal i etterspørselen hans at ingen løsning av den indiske politiske og konstitusjonelle problem bortsett opprettelsen av en ny stat ville være akseptabel for muslimer.
Han mente at i et forent India, ville muslimene bli henvist til status for annenrangs borgere. Så han ført en bestemt kamp for å skjære ut en tilstand der muslimene kunne leve sine individuelle og kollektive liv i samsvar med sine tradisjoner. Mens levere en tale i Peshwar på 24 november 1945, sa Quaid-e-Azam: “Vår religion, vår kultur, og islamske idealer er vår drivkraft for å oppnå uavhengighet.
“Pakistan ikke bare betyr frihet og uavhengighet, men den muslimske ideologi som må bevares.” Han var av den anses oppfatning at den europeiske modellen av demokrati var ikke aktuelt å forent India som det ville gi flertall med en mulighet til å etablere sin regjering og minoritetene skulle bli underkuet.
Den Lahore resolusjonen, som ble senere meget rette beskrives som Pakistan Oppløsning, endret skjebne av den indiske muslimer. Det ga en impuls til deres kamp og sparket sin lidenskap for å realisere drømmen om en egen stat. Dette forklarer hvorfor Pakistan ble til som den største islamske stat på verdenskartet innen kort span av syv år i 1947. I dag nyter Pakistan som en blomstrende demokrati en hederlig plass i comity nasjoner.
Den nåværende demokratiske regjering er forpliktet til å bevare vår store kulturarv, tydelig politisk og sivilisasjon identitet i lys av visjonen om Quaid-e-Azam Muhammad Ali Jinnah, Shaheed Zulifkar Ali Bhutto og Shaheed Mohtaram Benazir Bhutto. Vi gjør vårt oppriktige forsøk på å skape økonomisk og sosial revolusjon i tråd med ånden i Pakistan Resolution.
Regjeringen gjenopplivet grunnloven av 1973 i sin opprinnelige form ved å slette de diktatoriske innsettinger fra det. Vi foretok en bred reformer i politiske, lovgivende og administrative domener som inkluderer det 18., 19. og 20. grunnlovsendringer, empowerment av kvinner, den syvende NFC Award, selvstyre til Gilgit-Baltistan, sletting av Concurrent List, devolution av makt å forene enheter, og gjenopplivingen av rådet av felles interesse.
I et forsøk på å løse de langvarige klager til Baloch folket og fjerne deres følelse av savn, introduserte den demokratiske regjeringen Aagaz-e-Haqooq-e-Balochistan Initiativ til mainstream rolle Baloch i den nasjonale utviklingen.
Regjeringen har nettopp avsluttet sitt fjerde år i kontor-og suksessen av en koalisjonsregjering skylder seg selv til forsoningspolitikk og konsensus espoused av Shaheed Mohtrama Benazir Bhutto. Selv om vi gjorde støter noen problemer på veien, gjorde vi ikke tillate disse hindringene for å hemme vår marsj mot fremgang og utvikling, som hele nasjonen fortjener å bli gratulert.
23 mars er ikke bare en dag for feiring, men også en mulighet til å gjenta vårt løfte fortsette å jobbe hardt for å nå målene nedfelt i Pakistan Resolution. På denne auspicious anledning, lover vi å opprettholde overlegenhet av demokrati og rettsstat ved hver pris. Vi trenger å styrke prinsippet om gjensidig toleranse, brorskap og forsoning å fremme enhet i våre rekker. Vi må styrke vår nasjonale sikkerhet og selvstendighet i samsvar med våre nasjonale ambisjoner. Dagen krever av oss å gjenopplive ånden av Pakistan Movement i sin helhet.
Jeg ber til Allah å gjøre oss i stand til å beskytte Pakistan og satte den på skinnene i fremgang og velstand.